VÅR HISTORIE

På begynnelsen av 1960-tallet var det et yrende liv i fiskeværene. Om vinteren var det fullt av fremmedfiskere som kom for å høste av havet, og få snakket om komfort i forbindelse med ei rorbu. Ei bu var et sted å oppbevare redskap i, til å egne lina, eller til å sove noen netter – panelte stuer og flislagte dusjrom var det ingen som tenkte på. På Hamnøy på fiskebruket til Eliassen lagret de tørrfisk i budøra (det første åpne rommet man kommer inn i før man går inn i oppholdsrommet i ei bu), og ikke var det plass eller tanke for at turister skulle overta plassen når en hektisk lofotsesong var over.

Mary Eliassen var den første som fikk ideen om å leie ut rorbuer. Den gang rund 1964 var turisme i Lofoten nærmest ikke-eksisterende.  Sammen med sin man Thomas, dattera Marit og sønnene Svein og Tor hadde de bygget opp det populære turistanlegget på Hamnøy med fulle rorbuer, rike tilbud av aktiviteter og kurs- og konferansefasiliteter.

Alle tradisjonelle rorbuer har navn og sin egen historie. I Blomsterbua drev Mary blomsterhandel i 12 år, Damperibua var en del av trandamperiet fra gammelt av. Det bodde et ektepar i 37 år i ei bu, de het Aslaug og Bjarne, og nå har vi to buer som heter Aslaugbua og Bjarnebua. Det er en bu som heter Paulbua etter en lokal fisker som leide og egna line i den bua. Blinkenbua – navnet kommer av en blink som sto i leia inn til Hamnøya, og utenfor den var ei kai i alle år som folk kalte Kjærlighetskaia for der lurte ungdommene seg bort. Oddvarbua og Johanbua er oppkalte etter kirkfjordinger fra Reinefjord som rodde her. De yngste og samtidig fineste buene, Thomasbua, Torbua, Sveinbua, Willybua ble oppkalt etter Marys man, sønner og svigersønn. Servishuset fikk navnet Maritstua etter datteren hennes. Det finnes selvfølgelig også Marybua som ble bygd fra grunnen i 1989. De eldste buene er nærmere  150 år, og mange som står her ble flyttet fra Skrova.

På midten av 1870-tallet startet historien om familiene Wulff Nilsen og Eliassen på Hamnøy. Begge familiene drev med organisering av Lofotfiske, innkjøp og foredling av fisk. Fra 1870-tallet førtes de første bygninger opp – både våningshus, gårdsbruk og næringsbygg. Mange av de byggene du kan se rundt på Hamnøy den dag i dag, ble oppført i denne perioden.

Neste milepæle i Hamnøys utvikling var utbygging av moloen og stenging av havnen i 1953. Den nyutformede havnen ble fort kjent som en av de aller beste og tryggeste havner i hele Vest Lofoten. Hamnøy ble tilknyttet den store verden i to steg: først i 1963, da Kong Olavs vei ble åpnet, og videre i 1981, da broene ble bygget.

Fiskeværet har alltid fulgt etter etter sosio-økonomiske endringer uten å miste sitt eget dynamisk preg. I stor grad kan denne fortjenesten tilskrives karismatiske Hamnøyværinger – etterkommere av familiene Eliassen, Wulff-Nilsen og ekteparet Lydia og Ole-Karl Rostad. Utallige medarbeidere, tilflyttere fra hele Norge, har  med sitt dedikasjon og hardt arbeid bidratt til  fiskeværets oppblomstring.

Dagens Hamnøy er et perfekt eksempel på et Lofot-fiskevær med velbevart samling av bygninger, teknisk anlegg og en levende fiskehavn.

Kultursti på Hamnøy under oppbygging.